Hvordan ser statistikken ud, hvis man laver den på folk der har åbnet en butik? Eller folk der har startet en webshop? Eller folk der har kastet penge efter at få udviklet et specifikt produkt? Hvad er succesraten på disse typer start-ups? Mit bud er, at den også er meget dyster - muligvis med en lidt højere succesrate, men det kan muligvis forklares ved, at opstart af en butik eller udvikling af et produkt er en langt større og dyrere proces, så der har folk et større incitament til at give den en ekstra skalle, inden de giver op. Hvis statistikkerne bare tilnærmelsesvis ligner hinanden, så er det jo fordrejning af sandheden, at kalde det for et MLM-fænomen. Og på hvilken måde tager statistikken højde for, at det LANGT FRA er alle, der opretter et kundenummer i MLM, som har intentionener om at tjene penge? Hos os sparer man f.eks. 30% på katalog-priserne ved at oprette et kundenummer - så der er rigtig mange kunder der opretter sig, udelukkende for at få varerne billigere, og uden intentioner om at agere som forhandler eller partner - og disse vil jo tælle som "fiaskoer" i statistikken. |
Allan I:Hvordan ser statistikken ud, hvis man laver den på folk der har åbnet en butik? Eller folk der har startet en webshop? Eller folk der har kastet penge efter at få udviklet et specifikt produkt?
Dette er også et av yndlingsargumentene til MLM-bransjen, men jeg har til gode å se en reell sammenligning av dette . En slik statistikk ville nok ha sett svært mye bedre ut enn alle MLM-statistikker. Man må også huske at en betydelig del av dem som legger ned en butikk har faktisk også tjent penger underveis, men kanskje ikke nok til å ha det som heltids inntekt. I MLM har de fleste som gir seg ikke fått en eneste utbetaling, kun hatt utgifter. Det er riktig å si at man ikke kan skylde på konseptet MLM at så mange taper penger, skylden ligger på alle selskapene som misbruker MLM-modellen til å drive pyramidespill der modellen er designet for å stimulere til rekruttering av nye distributører fremfor produktsalg til sluttkunder. De fleste MLM-selskaper har altså en forretningsmodell som er matematisk bestemt til å gjøre noen få mennesker rike på bekostning av tapene til den store majoritet av distributører.
Allan I:Hos os sparer man f.eks. 30% på katalog-priserne ved at oprette et kundenummer - så der er rigtig mange kunder der opretter sig, udelukkende for at få varerne billigere, og uden intentioner om at agere som forhandler eller partner - og disse vil jo tælle som "fiaskoer" i statistikken.
Ja, dette er en velkjent taktikk innen MLM. Man tar den reelle markedsverdien av et produkt, ganger med 5 eller 10 og gir deretter 30 % rabatt for at det skal høres billig ut hvis man registrerer seg som distributør. Det er forresten svært vanlig å endre mening om hvorfor man registrerte seg hos et MLM-selskap. Jeg snakket for litt siden med en kvinne som hadde registrert seg som distributør for et MLM-selskap og hadde sendt kopi av sitt pass til USA slik kravet var. Noen måneder etter påstod hun at hun kun hadde vært kunde der. Kognitiv dissonans kalles dette, og det er en stor del av årsaken til at mange går på nye MLM-konsepter med friskt mot etter å ha tapt penger på samtlige de har deltatt i tidligere.
Det finnes absolutt personer som utelukkende registrerer seg for produktenes skyld, men disse er som regel i mindretall og har ofte også blitt utsatt for villedende markedsføring. Dersom selskapene hadde rent mel i posen ville det utvilsomt være i deres interesse å holde et skarpt skille mellom distributører og kunder, men bransjen har hele veien gjort hva de kan for å sause dette sammen fordi det ellers ville bli åpenbart at de fleste som handler produkter ikke gjør det ut fra en rasjonell vurdering av produktene, men som pliktkjøp for å fortsatt være kvalifisert. Dette er bl.a. visualisert i Ackmans rapport om Herbalife.
Men selv om man utelukker de inaktive distributørene (som teoretisk sett kan bestå av kunder som bare vil ha rabatterte produkter) tjener de aller fleste distributører ikke nok til å dekke sine egne utgifter.