Hej Martin, Du nævner et eksempel med bilsælgeren. Jeg har det da fint med at købe en mazda af en sælger som f.eks kører Toyota. Det er jo rigtig almindeligt idag at bilforhandlere sælger mange forskellige mærker, eller ihvertfald 2-3 forskellige mærker, så det er da hel normalt ?? Nu var det Keld der vist nævnte et beløb på 6-700 kr, jeg aner ikke hvad det er. Men min troværdighed har det da fint med at anbefale LR eller andre ting, jeg siger jo ikke produkterne er dårlige, jeg foretrækker bare selv noget andet. Bilsælgeren som kører Toyota siger jo heller ikke mazdaen er dårlig, hans valg faldt bare på Toyota da han stod og skulle handle bil selv "og det kan der jo være rigtig mange årsager til" herunder, pris, udvalg på det givne tidspunkt osv" Hvis jeg anbefaler LR eller andre virksomheder til interesseret folk, kan jeg nævne en masse fordele, mit forbrug af produkterne er bare meget begrænset, især fordi jeg stort set ikke handler den slags produkter ind i husstanden og på den bekostning ville jeg ikke få provision af mine anbefalinger. kan du følge mig ? At jeg ikke køber LR produkter ind til min husstand er jo ikke det samme som jeg ikke kan stå inden for dem.....jeg kan også godt lide Nike, selv om jeg indirekte godt ved at Puma er lige så godt....følger du mig ? |
Martin Slot:Medlemsgebyrer...??? Øhh hvem er medlemmer???
Distributørene er medlemmer. De betaler medlemsgebyr hver eneste måned som fordeles på upline, og de mottar en andel av medlemsgebyrene til menneskene i deres downline, Nei, sier du nok, her er det kun salg av produkter. Sant nok, men medlemsgebyret er normalt kamuflert inn i produktprisen for at det ikke skal bli helt åpenbart at det er et pyramidespill. Innmeldingsavgiften er ditto kamuflert som oppstartspakker der man oppfordres til å velge den dyreste hvis man er seriøs i sin satsing.
Martin Slot:Hvorfor er der flere filialer af diverse ting, det er for at nå ud til flere.
Nettopp, det er en sammenheng mellom antall potensielle kunder og antall matbutikker, sportsbutikker, bensinstasjoner osv. Det er her den virkelige forskjellen mellom vanlig forretning og MLM synliggjøres. Man verver ikke nye distributører for å nå ut til nye kunder, man verver nye distributører fordi distributørene er de som skaper omsetningen gjennom sine egne pliktkjøp. Når produktene er overprisede er det ganske umulig å bygge opp en lojal kundekrets fordi rene kunder som regel finner ut at produktet slett ikke er verdt å betale så mye penger for.
Martin Slot:Hvis Allan har en forretning som har 1000 kunder, så kan han hjælpe mig til at opbygge lignende, og det er rimelig simpelt vi kender ikke de samme mennesker, hvordan kommer man ud til folk i netværk.
Utfordringen er at det i de fleste selskaper finnes flere distributører enn sluttkunder, fordi en nyrekruttert distributør stimuleres gjennom fast-start-bonuser o.l. til å verve nye distributører fremfor sluttkunder. Det naturlige ville være å starte med å bygge opp en inntektsbringende kundekrets, og når denne ble så stor at det ble for tidkrevende å følge opp, ville det være naturlig å finne en person som hadde lyst til å gjøre det samme, gjerne i sin egen kundekrets. Slik mainstream MLM fungerer er rekruttering av nye distributører hovedfokus, og det er i praksis umulig å tjene penger uten et nettverk av distributører under seg. Det er forretningsmessig like klokt som om McDonalds skulle flytte fokus fra å selge hamburgere til kunder, over til å rekruttere nye restauranteiere som skulle opprette nye restauranter hvor de selv spiser sine pliktinnkjøpte og provisjonsutløsende hamburgere til 500 kr pr. burger, for igjen å prøve å rekruttere nye personer til å starte opp McDonalds-restaurant inntil det er en restaurant på hvert gatehjørne. Det høres veldig dumt ut, og det er det også.
Selskapene fordeler seg selvfølgelig på hele skalaen mellom de grove pyramidespillene og de få seriøse MLM-selskapene. WMI hadde f.eks. ikke en eneste kunde som kjøpte produktene bare fordi de fant produktene interessante. Tupperware er i motsatt ende av skalaen, der er kundene i stort flertall, og distributørenes egne kjøp ikke er avgjørende for å oppretteholde omsetningen. I de aller fleste MLM-selskap står distributørene selv for mer enn halvparten av omsetningen, hvilket betyr at de fleste taper penger fordi den reelle verdien de får tilbake i form av produkter til eget konsum ikke oppveier de totale utgifter ved å stå registrert som distributør på auto-ship. De fleste distributører skjønner etter kort tid at inntjeningen på ingen måte stemmer med forventningen, hvilket er årsaken til at gjennomsnittlig "levetid" for en distributør er mindre enn ett år i useriøse MLM-selskaper som Morinda, Kyäni og Asea. Det har ikke noe med at de er late, gjør ting feil eller har feil innstilling, forretningsmodellen er designet for at majoriteten skal tape penger.